Her er filer med bilder og tekst fra siste utgave av Årstadbladet. 

Igjen så gjør begrensninger med opplastninger på laget nettside slik at det er vanskelig å lese selve teksten. 

Men fortvil ikke !! 
LESBAR TEKST- utgave følger like under "bilde&tekst"- innslaget!! 

Enjoy ;-) 

******************************************************************







*** Klarte du ikke å lese teksten ovenfor ?? Her kommer den - klart og tydelig !! 

Så er spillerne selv gitt ordet

Her er noen få av spillerne, noen har vært med fra start, og noen som kom til på høsten.At de alle har ulik personlighet og bakgrunn, kommer godt fram i både språkform og innhold! 

Enjoy !!

 

Malene:

Tenkeren Malene dukket opp på nyåret i 2014, ble med i futsal-arrangement til UiB-studenter, og videre i HFK sin futsal-turnering og selvfølgelig og da med på det nyoppstartede 11’erlaget til Årstad Damefotball. Opprinnelig fra Åsane og Bergen Nord. Men flyttet til Årstad bydel i forbindelse med studier på UiB. Tar nå master. Selv om hun ikke er den som har vært på flest treninger, som en som ofte ”må noe annet”, så har Malene vært en av stammespillerne i Årstad, ordentlig og oppfølgende og ikke minst veldig engasjert!

Malene fremstår som en meget dannet og ordentlig person, med alltid et fint smil til alle. Hun kan selvfølgelig og bli ganske alvorlig – da får hun noen karakteristiske alvorlige tenke-rynker i pannen… Men - vi som har lært henne å kjenne godt, har og opplevd at perfeksjonisten kan ha en ”mørkere side”, hun er en ganske dårlig taper, som kan si ”stygge ord” til motspillere... ehe. Malene har dessverre har dessverre et kne som innimellom svikter. Det er supersynd, selvfølgelig for henne, men og ikke minst for oss, for hun er en glimrende fotballspiller. Hun har og vist via løpsstevner at hun og kan løpe virkelig fort. Vi heier på Malene - og ikke minst kneet hennes, slik at hun kan komme tilbake - og som aktiv på banen! Her er bidraget fra nynorsk-tilhengeren Malene:

”Ivar Aasen sa en gang at ”strenge dagar må koma, men etterpå kjem dei milde”. Det er vel kanskje akkurat slik sesongen til Årstad damelag kan beskrives.

Det har vært tider med strenge dager, ganske så strenge dager. Kamper hvor det som skulle være en ”lett match” ikke ble så lett, og taktikken som skulle være god ikke ble så god.

Men så kommer de milde dagene. Dette er dagene hvor Årstad-damene gjør det de kan best; de får ballen fremover og mellom stengene, for all del ikke utenfor! Men hvorfor må de strenge dagene komme?

Jo, for det er på de strenge dagene vi forstår hva som ikke skal gjøres på de milde dagene.

La oss håpe på flere milde dager!”

 

Helene:

Malene og Helene, to spillere med navn som kan klinge ganske likt. Begge er og to spillere som har hatt stor betydning for Årstad Damelag, om enn de er ganske forskjellige både i vesen og spillerstil. Men begge to er det vi kaller for ”typisk” Årstadlagspiller; flink, inkluderende og morsom, og med flotte smil. Ordentlige og samvittighetsfulle. Og veldig rasjonell… Helene gir alltid full innsats i hver kamp. Hun er og en ”rett ut” talende person… ;-)  Helene er og en veldig morsom person, både mer eller mindre bevisst… Heldigvis tar hun seg selv ikke så høytidelig. Latteren sitter alltid løst. Hun var ellers et viktig bidrag til å få svenske Micaela til å måtte forklare hva i all verden alle de rare ordene som kom fra henne betydde. På en morsom måte.

Til Årstadgruppen kom Helene like før forrige futsal-turnering. Og hun ville være med på den! Hun var klar for alt, så lenge det ikke kolliderte med Brann-kamper, 7-fjellsturer og operasjoner. Med bosted like ved Krohnsminde var og Helene en av dem som kom ofte på utetreninger. Når det gjelder futsal, så ”forsvant” hun ut etter første dag. Ikke nødvendigvis pga bare innsats der, men vel i hovedsak for de hun ble med på tullete bedriftsfotball… og fikk en kraftig strekk ( .. vi har en egen greie med at spillere blir skadet i damefotballgruppen .. det er fåtallet som ikke blir det.. ) Det gjorde at hun ble borte fra inne-treninger, men når det var klart for 11’er-fotball- serie, så var og Helene det. Og der gjorde hun en vesentlig forskjell!

Det er veldig synd at Helene måtte østover i forbindelse med jobb, men vi forstår selvfølgelig og godt at hun gjorde det, og gratulerer henne med jobb i Asker! Samtidig håper vi at vi snart ser henne igjen! Her er Helene sitt bidrag:

”Liten hilsen østfra!

Da har dessverre tiden kommet der jeg har spilt min (foreløbige!) siste kamp for Årstad :(

Det begynte bra med en strekkskade i låret (min første skade noensinne) mens jeg spilte bedriftsfotball. Det skal sies at dette også var dagen etter tre futsalkamper, men om det var en sammenheng der er ikke godt å si. En god del uker og fysioterapeut-timer seinere var jeg tilbake og klar for sesongen!

Det har i hvert fall vært et utrolig kjekt år med damegjengen i Årstad. Jeg ble veldig godt tatt i mot fra første stund og har hatt det kjempegøy hele veien! Jeg fikk vært med på laget i ca. ett år før jeg dessverre måtte flytte pga. jobbsituasjonen. Nå har jeg begynt å trene med et lag i Oslo, jeg vil jo spille fotball i mange år fremover uansett hvor det måtte være! Østlendingene er ikke så verst de heller, men ingenting slår Årstad-damene selvsagt. Så får vi satse på at jeg en vakker dag kommer tilbake til Bergen og Årstad og er klar for kamp igjen!

 Jeg ønsker dere masse lykke til i neste sesong, og håper dere knuser de andre lagene og rykker rett opp. Det fortjener vi! Dere får si fra hvis dere tar en liten treningsleir på Østlandet, så kanskje vi kan få til en treningskamp mot mitt nye (midlertidige!) lag;)

For å avslutte med en klisjé: Borte bra, men hjemme best. Jeg tror vi alle vet hvor det er;)

Snakkes!”

 

Sofia og Micaela:

 Årstad Damelag har vært et internasjonalt sammensatt lag! Vi har og har hatt spillere fra mange forskjellige nasjoner. Men – av en eller annen grunn ingen svensker. Derfor var det kjempekjekt da Micaela ble med oss, og fikk med seg både futsal og 11’erspill. Micaela har en god venstrefot og er en superhurtig venstreving! Med en enorm akselerasjo

Micaela glir inn i det som er typisk for Årstad-spillere, ordentlige, og hyggelige, som Malene og Helene, men og flink å spille fotball. Etter hvert kommer det og fram at Micaela har vært toppscorer i 2. divisjon i Sverige. Hun er egentlig utdannet frisør fra Sverige, men tar nå sykepleierutdanning i Norge. Og har kjæreste fra Førde. I Sverige er det mange unge mennesker som sliter med å få jobb, og søker derfor lykken i Norge. Av slike grunner så kommer og to gode venninner av Micaela til Norge, Sofia og Camilla. Sistnevnte har vært litt i stuss om hun vil bli med på 11’er, men er klar for futsal, så lenge det ikke kolliderer med jobb. Det er vi glad for.

Sofia har ellers vært en stor redning for oss, som nevnt tidligere. Med søstrene Haldorsen i Trondheim, og med kneproblemer til Malene, så har det vært avgjørende at hun har blitt med i Årstad-damegjengen. Sofia er superklar for futsal !! Vi håper og at hun fortsetter til neste år, sammen med Micaela.

Det virker som om det å ha svenske venninner med på laget, og har vært med på å gjøre Micaela bedre, for hun har fått en forløsning scoringsmessig, og scoret flest mål i høstsesongen. Stine GB scoret totalt et mål til. Sofia merket og at det kan være en fordel å være ”nysvenske” på fotballbanen, for da får en ikke med seg alt som blir slengt ut fra motspillere.. ;-) Sofia tok utfordringen med å komme med et tekstbidrag på strak arm:

”Svenskarna har ordet!

Att lämna sitt land, sina vänner och familj och sitt fotbollslag är inte det lättaste. Man lämnar tryggheten hemma för nya äventyr och bekantskaper och framtiden i det nya landet är ovisst. Jag (Sofia) och Micaela kom till Norge vid olika tidpunkter och jag talar för båda när jag säger att vi inte hade någon som helst aning vad som skulle ske och hur det skulle gå. Helt plötsligt ska man lära sig ett nytt språk där man till en början svarar ja till allt fast man inte har en aning om vad diskussionen handlar om.

Men en självklarhet för oss båda var att ta upp fotbollen igen. Men att börja i ett nytt lag är inte alltid så lätt. Man vill passa in, man vill att spelarna och ledarna ska tycka att man är duktig och att man är "grei" som person. De har aldrig varit något problem i Årstad damlag. I Årstad damlag har vi från första träningen blivit väl omhändertagna och känt att vi passat in. Spelarna och ledarna har verkligen tagit emot oss med öppna armar och det är precis det som avgör om man trivs i ett lag eller inte. Så spelare och ledare, fortsätt med detta så kommer fler och fler tjejer inse vilket som är det rätta laget.

Sen måste jag ge ett extra plus till mig själv som nu förstår konversationer och kan lägga in ett argument eller två och inte bara sitter och skrattar lite för att man inte förstod någonting av samtalet. Nästa steg är att kunna skämta (tulle) på norska.. Det blir nyårslöftet! Avslutningsvis vill jag citera min partner in crime, Micaela Falk som har det bästa tipset på att göra mål:

"Jag bara skjuter, jag tittar på nätet runt målvakten och så går det som de går"

 

Sisters of Longva:

Litt interessant er det at vi faktisk har hatt 3 søskenpar med oss, søstrene Haldorsen, søstrene Hope, og søstrene Longva. Anna og May-Britt Longva har vært med oss et par år nå, de kom via sin sambygding Ragnhild. Det kom en del fra diverse øyer rundt Ålesund-område. Det var til tider nesten et helt lag.. Anna og Ragnhild har reist tilbake til sine hjemtrakter, og trives der med jobb og familie.

Men den veltrente May-Britt er her fortsatt, og selv om hun og er av den som har både en skiftjobb – men og veldig mange andre jern i ilden, som gjør at vel er den som har vært minst både på trening og kamper i høst. Likevel, det er godt å ha May-Britt! Og hun kom siste kampen, da vi trengte henne aller mest, og der viste hun likevel glimrende takter, til tross for å ha vært lite på fotballbanen denne høstsesongen.

Det sitter nok i, og dessuten så er May-Britt godt trent, og det kommer en langt med! May-Britt er ellers Queen of Futsal, har fått det trykket på en T-shorte og alt, men siden hun har det så travelt med alt mulig annet, så har jeg ikke fått overlevert den til henne. Men – kanskje ser vi henne – en gang snart.. ! May-Britt er iallfall en superdame, eller superkvinnfolk – som hun vil ha sagt det sjøl, og som passer perfekt inn i Årstad, med sitt gode lynne og gode humør, og sist men ikke minst; hennes fotball-skills!! Her er May-Britt sitt bidrag:

 

"Årstad FK

No vil ej mæ skrive nåkre ord om Årstad fotballklubb. Ej kan no bjønd med dei første treningane ej va med på. Ei bekjent ta mej hadde prata om ditta laget. Sida ej lengta ette å ha på mej fotballskoa igjen måtte no ej prøve mej. Dei første treningane va inne på Slettebakken skule. Ej va no litt spent på ka slags gjeng som møtte mej.

Den første ej møte, Beate(vår manager), kom smilande og sprudlande mot mej, og ej følte mej velkommen frå første stond. Ho e også ei veldig morsom dame, og då blei også fotballen morsommere. So va det Erik (vår flinke trener), energifull og med masse kunnskap om korleis vi skal bli flinkere på fotballbanå. Det gjekk faktisk ei stond før ei skjønte at Erik og Beate va/e gift. Ej såg no dei dreiv å flørta under pausene, men tenkte at enten hadde dei nåkke på si eller so va dei på sjekker`n. Men for et fint par! Og so flinke dei e til å samarbeide og ordne slik at heile Årstad fungere slik det skal. Masse ros til dei!

Ej synst det e kjekt å sjå korleis Årstad he utvikla sej det siste året. Når ej bjønd va vi kanskje fem på trening, no e vi en HEIL gjeng. Sjølv om ej ikkje kan skryte på mej so monge fotballtreninga i det siste, synst ej det e kjekt å sjå kor monge flotte kvinnfolk som he samla sej for å spele fotball i lag. Vi he blitt et skikkelig fint lag med monge gode kvaliteta, både på fotballbanå og ellers. Smilande og god gjeng! No gler vi oss til futsalturnering i vinter!

Ditta blir kjekt!

_may-britt"

 ***

May-Britt sin yngre søster Anna var med oss på futsal, og jammen klarte hun ikke å score flere mål enn sin eldre søster!!  

Anna var flittig til å komme på treninger, og var der vel oftere enn May-Britt, … det er jo ikke akkurat så vanskelig. Anna er den mest strukturerte av de to, May-Britt kanskje den mer spontane? Men de virker som et søskenpar med veldig god kjemi. Veldig trivelige folk begge to!! ;-)

Det ble ikke noe 11’erfotball på Anna, siden hun reiste tilbake til Longva. Det var nå kjekt at hun var med oss så lenge hun kunne! Og takker så mye for bidrag! May-Britt har ellers lovet at det vil bli treningsleir på Longva ved anledning. Det glemmer vi jo ikke! Her er Anna sin tekst (- på rim!) :

 

"Fotballsesongen er no ferdig for i år,

og det er bare gode minna som fortsatt står.

Vi derfor feire Årstad fotballag må,

som prisen beste fotballag burde få.

Årstad er nemlig laget som tar imot alle frå både by og øy,

og som fokuserer på at fotball skal være morsomt og gøy.

Fotball skal være for alle som vil,

derfor bra at Årstad ikkje sett for store krav til ka som må til.

Årstad har også blitt et lag av stål,

som har vist at vi kan det å skåre mål.

Vi har kjempa og vi har slåst,

og vi har ikkje brydd oss om det har regna eller blåst.

Som lag har vi vist at vi kan spille ball,

både ute og inne med futsal.

Det er også viktig å takke dei som står på,

og vil at vi den kjekkeste sesongen skal få.

Derfor en stor takk til ekteparet Erik og Beate,

som alltid tar seg tid til å gi tips og til å prate.

Takk også til alle spelarne som har vært med,

og til folk som alltid står ved.

Gleda oss allrede til neste år,

då Årstad øverst på toppen skal stå!

 

- Anna"

 

Katrine:

En av de mange som kom til på høsten, var Katrine. Enda en av disse topptrente jentene, med et stort smil!

De bare ”detter” inn til Årstad fotball sin damegruppe. Katrine har som nevnt aldri spilt aktivt 11’er-fotball, og det er forunderlig, for om hun hadde, så hadde hun vært en supergod en. Men – nå får jo vi i Årstad sjansen til å ”utvikle” henne !! og ikke minst ha henne med på laget. Hadde hun begynt med mer aktivt spill tidligere, hadde hun nok og vært på et annet nivå. Katrine kvidde seg virkelig til å bli med å på en 11’er-kamp, men til slutt fikk vi henne til å prøve, og det gikk jo superbra! Scoring ble det og,  i sin aller første kamp ;-) Det kan ikke bli bedre!

                           Katrine har hatt en bratt læringskurve, hun startet med å spille kant, for å så fortsette som spiss, og etter det ble det back-spill.

Plutselig skulle flere plasser læres inn, men og det å kaste korrekt. Men, om det ble litt knoting i begynnelsen, så gikk det bare bedre og bedre for hver kamp. Det hjelper å være godt trent og å ha en superfart. Det er en annen greie som Årstad Damelag er blitt prisgitt; flere spillere med stor løpsstyrke!! Micaela er nevnt, men vi har og propellen og løpsmaskinen Guri !! Enhver motstander kan bli frustert av mindre, når flere av disse er på banen samtidig. Her er Katrine sitt bidrag:


"Etter 8 år med fotballskoene på hyllen, hadde terskelen blitt nokså høy i forhold til å tørre å bli med på et fotballag igjen. Men lysten var stor, så jeg bestemte meg for å høre om det var mulighet for å bli med på et lag.

                           Da fikk jeg kontakt med Årstad damelag, her kunne jeg mer enn gjerne møte opp. Selv om jeg er i midten av 20- årene, var det jammen litt skummelt å møte opp på første trening. Men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at her var det ingenting å

                           Med rustne fotballbein var jeg i gang igjen, og selv med litt knirk og knark i kondis og teknikk, er det ikke mye klaging fra de andre (å høre).  Trenerne er upåklagelige med sitt engasjement! De veileder og er unikt flinke til å følge opp.

            Årstad er et supert lag!             

Katrine Grimsrud Romme"

 

 

Hope

07.02.2016

Skriv kommentar


Årstad IL fotball benytter seg av gravatars.